Forkjørsvei og forkjørskryss: hvor langt rekker forkjørsretten?

Forkjørsvei er lett å kjenne igjen på det gule rombeskiltet, men mange bommer på hvor lenge skiltet gjelder, og på hva forkjørskryss egentlig betyr. Her får du reglene, grensene og fellene, med hjemmel i skiltforskriften og trafikkreglene.

Forkjørsvei: kryssende trafikk viker for deg

Det gule, rombeformede skiltet forkjørsvei (skilt 206) betyr at trafikk fra kryssende veier har vikeplikt for deg. Vikeplikten er markert med vikepliktskilt eller stoppskilt mot sideveiene, så alle som nærmer seg forkjørsveien, vet hva som gjelder.

Forkjørsretten gjelder ikke bare i ett kryss. Skiltet gjelder helt til det oppheves av «slutt på forkjørsvei» eller av et vikepliktskilt. Der forkjørsveien svinger eller har et uventet forløp, brukes underskiltet «forløp av forkjørsvei» (underskilt 822): den tykke streken viser forkjørsveien, de tynne strekene viser veiene som har vikeplikt.

Kjør likevel med beredskap. Ikke alle overholder vikeplikten, og forkjørsrett hjelper ikke mot en bil du ikke har sett. Møter du et vogntog som trenger begge felt for å fullføre svingen, gir du gjerne avkall på forkjørsretten. Et vogntog som må stoppe, bruker lang tid på å komme opp i fart igjen og forsinker all trafikk bak.

På teoriprøven møter du gjerne et bilde der du skal peke ut hvem som kjører på forkjørsvei. Følg skilt 206 gjennom krysset: bilene som følger forkjørsveien har prioritet, mens bilen fra sideveien med vikepliktskilt skal slippe dem frem.

HuskeregelForkjørsveien varer helt til et skilt sier noe annet.

Inn på forkjørsveien fra sidevei

Kommer du fra sideveien, viker du for all trafikk på forkjørsveien, fra begge retninger. Å vike betyr at du ikke skal hindre eller forstyrre noen (trafikkreglene § 7): senk farten tidlig og tydelig, slik at ingen trenger å tvile på hva du vil. Står det stoppskilt, kreves fullstendig stopp hver gang, uansett om det kommer trafikk eller ikke.

Sperrer parkerte biler eller annet sikten inn i krysset, må du krype frem til du faktisk ser, før du kjører ut (vegtrafikkloven § 3). Andres forkjørsrett hjelper ingen mot en bil de ikke har sett.

Slutt på forkjørsvei: høyreregelen tar over

Slutt på forkjørsvei (skilt 208) er den samme gule romben med svarte skråstreker over, og skiltet opphever forkjørsveien. Fra nå gjelder de vanlige reglene, i praksis ofte høyreregelen i kryss uten skilt: du har vikeplikt for trafikk som kommer fra høyre (trafikkreglene § 7). Kommer bilen fra din venstre, er det den som viker for deg, og med flere biler i krysset kjører den først som ikke har noen på sin høyre side.

Vær ekstra oppmerksom i det første krysset etter skiltet. Du har nettopp kjørt en strekning der alle vek for deg, og nå kan en bil fra høyre ha retten på sin side. Hele høyreregelen er forklart i guiden om vikeplikt, og forvekslingssiden for skilt 206 og 208 viser de to skiltene side om side.

Forkjørskryss: bare det ene krysset

Forkjørskryss (skilt 210) er trekantskiltet med svart kryss-symbol. Det varsler et farlig kryss der kjørende fra sidevei eller kryssende vei er pålagt vikeplikt. Forskjellen fra forkjørsvei er avgjørende: skiltet gjelder bare det førstkommende krysset og sier ingenting om hvorvidt veien videre er forkjørsvei. Etter krysset er du tilbake i de vanlige reglene, om ikke nye skilt sier noe annet.

Ikke bland det med fareskiltet farlig veikryss (skilt 124), som varsler et farlig kryss der du kan møte kryssende trafikk, uten å gi deg forkjørsrett. Forvekslingssiden for 124 og 210 tar forskjellen i detalj.

HuskeregelForkjørskryss gjelder ett kryss, forkjørsvei gjelder til den oppheves.

Det forkjørsretten ikke fritar deg for

Forkjørsretten gjelder overfor trafikk fra kryssende veier, ikke overfor alle. Skal du svinge til venstre av forkjørsveien inn på en sidevei, har du fortsatt vikeplikt for møtende trafikk som skal rett frem (trafikkreglene § 7). Blinklyset endrer ingenting, for tegn varsler, men gir aldri rettigheter.

Trikken er et unntak fra det meste: du skal gi den fri vei, og den viker bare der den møter et eget vikepliktskilt, eller når den skal inn i en rundkjøring (trafikkreglene § 10).

Vanlige feil på teoriprøven:

«Forkjørskryss betyr at veien videre er forkjørsvei.» Nei, skilt 210 gjelder bare det ene krysset.
«På forkjørsvei kan jeg svinge til venstre uten å vike.» Nei, du viker for møtende som skal rett frem.
«Etter slutt på forkjørsvei har jeg forkjørsrett litt til.» Nei, fra skiltet gjelder de vanlige reglene, oftest høyreregelen.
«Forkjørsrett betyr at andre alltid stopper.» Nei, kjør med beredskap, og regn med at noen bryter vikeplikten.

Parkering på forkjørsvei

Det er forbudt å parkere i kjørebanen på forkjørsvei når fartsgrensen er høyere enn 50 km/t (trafikkreglene § 17). Er fartsgrensen 50 eller lavere, gjelder de vanlige reglene for stans og parkering. De står i guiden om parkering.

Ofte stilte spørsmål om forkjørsrett

Hva betyr forkjørsvei?

At trafikk fra kryssende veier har vikeplikt for deg. Skiltet er den gule romben (skilt 206), og sideveiene inn mot forkjørsveien møter vikepliktskilt eller stoppskilt.

Hvor lenge gjelder forkjørsveien?

Helt til den oppheves av skiltet «slutt på forkjørsvei» (skilt 208) eller av et vikepliktskilt. Etter opphevingen gjelder de vanlige reglene, og i kryss uten skilt betyr det høyreregelen.

Hva er forskjellen på forkjørsvei og forkjørskryss?

Forkjørsvei (skilt 206) gjelder til den oppheves, mens forkjørskryss (skilt 210) bare gjelder det førstkommende krysset og sier ingenting om veien videre.

Kan jeg parkere på en forkjørsvei?

Ikke i kjørebanen når fartsgrensen er høyere enn 50 km/t. Er grensen 50 eller lavere, gjelder de vanlige reglene for stans og parkering.

Skiltene i denne guiden

Øv på forkjørsrett i TeoriQ

TeoriQ stiller deg spørsmål i samme format som teoriprøven og forklarer hvert svar med henvisning til regelverket.